Det gamle bildet er tatt vinteren 1962/63. I planene for bygging den gang var det lenge aktuelt med en paviljongbygning på 210 kvadratmeter i det nordvestre hjørnet med blant annet en bank og et ungdomssenter. Etter hvert «svulmet» både planene og paviljongen opp til det firedobbelte, men da satte bygningsrådet ned foten. Man landet tilbake på den gamle «doktrinen» om å la området stå ubebygget og med fri sikt til havna og sjøen.

50 år senere bygges det på nytt her, denne gang for å gi plass til det som kalles «det fjerde hjørnet»: En bygning på 8000 kvadratmeter som skal huse Fredssenteret og Krigsminnemuseet, bibliotek og bank. Så ble det bygg her, likevel.

Etter krigen ble området nedenfor torget avsatt til fremtidig bypark. Det var NAF som foreslo at parken skulle løftes opp på nivå med Kongens gate, og at arealene under skulle brukes til garasje, utstillingslokaler og til servicestasjon for biler.

På det gamle bildet ser vi rutebilstasjonen og tribunen som ble flyttet hit fra rådhustomta. Rutebilstasjonen inneholdt ekspedisjonshall, venterom, billettkontor, kassakontor, bokholderi, sjåførrom og kontorer for disponent og styre! Vi ser også Moslings kiosk i forlengelsen av rutebilstasjonen. Nederst til høyre i bildet er pølsevogna til Maude. Ved gamle kai 3-4 ligger trolig en av M-båtene til Gränges: Malgomaj, Mertainen eller Matarengi.

På bildet ser vi også at søndre del og arealene mot Kongens gate har fått påstøpt tak. Tak-konstruksjonen var på 800 kvadratmeter og ble båret oppe av i alt 300 tykke betongsøyler. Nå er minst halvparten av alt dette historie, ettersom grunnarbeidene med «det fjerde hjørnet» skrider frem.

I en artikkel i Fremover datert 1. november 1962 har journalisten latt seg imponere over dimensjonene på Parkhallene og hva det nye anlegget fører med seg av endringer i bybildet: ..med dette «blir jo Kongens gate lagt ut til en boulevard med 4 kjørebaner på 4,5 meter hver, og med et grøntanlegg på 2 meter imellom, samt fortau på begge sider».

I samme artikkel forteller byggelederen for Parkhallene, sivilingeniør Ketil Ravlo, at man i det vesentligste skal befatte seg med støyping av tak vinteren 62/63.

- Når regner De med at alt skal stå ferdig? spør journalisten

- Vel, det er vanskelig å gi et sikkert svar på et slikt spørsmål, men en regner med at i løpet av utgangen av 1963 skal det aller meste av arbeidet være unnagjort og noe av anlegget tatt i bruk, sier sivilingeniør Ravlo til slutt.

I 1962 var man Dis, titler var åpenbart viktig, og begrepet boulevard var vel en ekte Narvik-overdrivelse.

Kilder: Fremover, Karstein Liland, Narviks historie, forf. Oddvar Svendsen