Det var kommunalsjef Lars Normann Andersens formanende råd til formannskapet da de drøftet hva som skal skje videre med rådhuset i Narvik.

Etter en lang debatt fattet formannskapet et vedtak som gjør at en eventuell riving fortsatt er et høyst realistisk alternativ.

Ikke bærekraftig

Formannskapets møte skulle i utgangspunktet vært nest siste etappe i prosessen med å renovere og bygge om rådhuset på en slik måte at det kan huse oppunder 200 ansatte som i dag er spredt rundt om i ulike kommunale bygg.

Men det var inntil man fikk regningen på bordet.

En ombygging som, i motsetning til det man hadde trodd, lå på nybygg-pris – 190 millioner, omtrent i størrelsesorden med det nyoppførte Rica-hotellet.

Og det sendte husleien rett i taket. 13 millioner kroner i året, er omtrent det dobbelte av hva man hadde sett for seg, opplyste rådmannsteamet.

– 13 millioner er ikke bærekraftig i forhold til kommunens økonomi, og uavhengig av det, er det uansett ikke en forsvarlig pris å betale, slo rådmann Wenche Folberg kategorisk fast.

En mulig riving av rådhuset har fått mye oppmerksomhet, og preget debatten i formannskapet, og Folberg måtte presisere overfor politikerne at det bare var ett av flere mulige løsninger.

Drastisk

– Grunnen til at sanering av bygget er nevnt spesielt i saksframlegget og forslag til vedtak, er at det er såpass drastisk.

– Det er for at dere skal kunne si nei til en slik løsning allerede nå. For da kaster vi ikke bort tid og energi på å utrede det alternativet, forklarte hun.

At det kunne være slik avstand mellom teori og virkelighet i forhold til kostnader, måtte Lars Normann Andersen medgi at man ikke helt visste hvorfor.

– Det kan være mye som har spilt inn her. Kanskje er det såpass mange oppdrag ute i markedet at det presser prisen opp. Kanskje er det usikkerhet i forhold til den tekniske standen på bygget? Eller er det den løsningen vi har bedt om i anbudsinvitasjonen?

Park?

– Uansett hva. Vi tror fortsatt at det skal kunne gå an å få til en løsning til en annen pris, hvis vi lyser ut anbudet på nytt, og gir entreprenørene friere tøyler til å foreslå sine egne løsninger. Dette er det vedtaket vi blant annet foreslår, sa Normann Andersen og kom med en formaning.

– Vi har uansett et ansvar for å ha et tomt spøkelsesbygg i sentrum hvis det viser seg at det fortsatt blir for dyrt etter en ny anbudsrunde. Da kan det for eksempel være bedre å rive, anlegge en park, og vente på bedre tider, konkluderte han.

Å skulle gå til det skritt å rive rådhuset, var ikke noe som ikke var i nærheten av å skape jubelscener i formannskapet. Da ville det uansett være bedre å selge til private som kanskje ser muligheter i bygget.

Det kom også spørsmål om verneinteresser, Riksantikvaren og liknende, ville vende tommelen ned.

Akkurat det siste fikk ordfører Tore Nysæter (H) til å replisere:

Ingen sa nei til riving

– Hvis Riksantikvaren prøver seg, skal ordføreren personlig smekke han på fingrene. Dette har Riksantikvaren ikke noe med, slo han fast.

Tore Nysæter framsto for øvrig som den som så ut til å sluke kamelen som innebærer riving.

– Hvis du som privatperson eier et hus som det etter hvert blir dyrere å vedlikeholde enn det er å rive og bygge nytt, ja så gjør du det siste.

Om ikke de øvrige representantene hadde en like forretningsmessig innfallsvinkel til spørsmålet om en eventuell riving, var det ingen som forbeholdt seg retten til å si allerede nå at riving var uaktuelt.

Det var nemlig et enstemmig formannskap som sendte saken videre til bystyret med rådmannens innstilling.

Det innebærer at det går mot en ny anbudsrunde, samtidig som rådmannen skal utrede flere andre alternativer for rådhuset – der ett av dem altså kan bli med sanering som utfall.

Og svaret på dette vil neppe foreligge før seint i høst. Fra man går i gang med å forberede en ny anbudsrunde må man regne med at det vil ta om lag fem måneder før saken kan komme til ny politisk behandling.