Alder er kanskje viktig her. Historiens sus blir sterkere med årene, selv om hørselen svekkes.
Perspektivet på mangt og mye endres gjennom livet, det er muligens noe av forklaringen på at Fremskrittspartiets førstedame i Elverum, Kersti Grindalen, har foreslått å selge rådhuset vårt for å kunne holde fast ved valgløftet om å fjerne eiendomsskatten.
Et forslag som ikke overraskende blir bejublet av stedlig eiendomsmekler Espen Strøm. Mekleren synes forslaget er veldig godt, og har sikkert ikke regnet på hva et eventuelt salær kan komme opp i.
Det er klart at det går an å selge rådhuset. Da huset ble planlagt og bygd på 50-tallet var tiden og bruken en annen; innbyggerne måtte dit regelmessig for å køe foran skranker og diverse kontorer, og huset rommet de fleste kommunale funksjoner og tjenester.
I dag skjer det meste elektronisk, og de fleste funksjonærene er flyttet til kommunehuset Folkvang, eller lærerskolen som vi gamle fortsatt sier. Også ordfører, rådmann og kultursjef kan sikkert skaffes nye kontorer der.
Når jeg blir både trist og sint over forslaget, er det fordi historieløsheten er så øredøvende. Elvarheim er selve symbolet på Elverum, mer enn ugla noen gang kommer til å bli.
Et paradebygg som ingen kan unngå å bli rørt av. Det ble bygd av en kommune som lå med brukket rygg etter bombing og okkupasjon, på tuftene av det praktfulle festivitetsbygget med samme navn.
Si gjerne at kommunens storhet og stolthet ble gjenreist, selv om det knapt fantes en krone igjen i en kommunal skuff eller på ditto konto da ordfører Enok Sletengen kunne ønske kong Olav velkommen for å ta det hele i øyesyn. «Her var det da flott da», mekret kongen da han kom inn i foajeen, ble det fortalt. «Detta er bare gangen, det konge», svarte ordføreren.
Det er andre tider nå. Det er et tegn i tiden at det er billigere å leie enn å eie, forstå det den som kan. Og selv om vi aldri har vært rikere i dette landet, til tross for tyngende eiendomsskatt, er den offentlige fattigdommen økende.
Elverum sliter med å få endene til å møtes. Høyre vil selge mye av kommuneskogen, og deler av Elverum Energiverk er i ferd med å bli solgt unna. Noen kaller det arvesølv, andre ser det som verdier frigjort til nye investeringer, eller enda verre omgjort til driftskapital.
Det har vært mye snakk om hvem som skygger for hvem i Leiret. Den som får bolig i Elvarheimtårnet blir i hvert fall den udiskutable kongen på haugen!
Perspektivet på mangt og mye endres gjennom livet, det er muligens noe av forklaringen på at Fremskrittspartiets førstedame i Elverum, Kersti Grindalen, har foreslått å selge rådhuset vårt for å kunne holde fast ved valgløftet om å fjerne eiendomsskatten.
Et forslag som ikke overraskende blir bejublet av stedlig eiendomsmekler Espen Strøm. Mekleren synes forslaget er veldig godt, og har sikkert ikke regnet på hva et eventuelt salær kan komme opp i.
Det er klart at det går an å selge rådhuset. Da huset ble planlagt og bygd på 50-tallet var tiden og bruken en annen; innbyggerne måtte dit regelmessig for å køe foran skranker og diverse kontorer, og huset rommet de fleste kommunale funksjoner og tjenester.
I dag skjer det meste elektronisk, og de fleste funksjonærene er flyttet til kommunehuset Folkvang, eller lærerskolen som vi gamle fortsatt sier. Også ordfører, rådmann og kultursjef kan sikkert skaffes nye kontorer der.
Når jeg blir både trist og sint over forslaget, er det fordi historieløsheten er så øredøvende. Elvarheim er selve symbolet på Elverum, mer enn ugla noen gang kommer til å bli.
Et paradebygg som ingen kan unngå å bli rørt av. Det ble bygd av en kommune som lå med brukket rygg etter bombing og okkupasjon, på tuftene av det praktfulle festivitetsbygget med samme navn.
Si gjerne at kommunens storhet og stolthet ble gjenreist, selv om det knapt fantes en krone igjen i en kommunal skuff eller på ditto konto da ordfører Enok Sletengen kunne ønske kong Olav velkommen for å ta det hele i øyesyn. «Her var det da flott da», mekret kongen da han kom inn i foajeen, ble det fortalt. «Detta er bare gangen, det konge», svarte ordføreren.
Det er andre tider nå. Det er et tegn i tiden at det er billigere å leie enn å eie, forstå det den som kan. Og selv om vi aldri har vært rikere i dette landet, til tross for tyngende eiendomsskatt, er den offentlige fattigdommen økende.
Elverum sliter med å få endene til å møtes. Høyre vil selge mye av kommuneskogen, og deler av Elverum Energiverk er i ferd med å bli solgt unna. Noen kaller det arvesølv, andre ser det som verdier frigjort til nye investeringer, eller enda verre omgjort til driftskapital.
Det har vært mye snakk om hvem som skygger for hvem i Leiret. Den som får bolig i Elvarheimtårnet blir i hvert fall den udiskutable kongen på haugen!